Om norsk kulturminnevern og brannen i Notre-Dame

Aktuell kommentar fra foreningen Fredets styreleder Trygve Sundt.

(Denne saken er også publisert som «Debattinnlegg» i Nationen 26.4.2019:

«Kulturminnevern og Notre-Dame»)

Kan en liten `gnist` på taket av Notre-Dame forårsake en brann som bidrar til å samle Europa – en liten stund?                                                                   

Kan en slik brann bidra til å rette oppmerksomheten på vår hverdag hvor vi ikke verdsetter betydningen av vår felles kulturarv før vi har mistet den?

Vi mister den ikke bare ved brann, men også på grunn av manglende vilje, kunnskap, forståelse og økonomiske ressurser med tilstrekkelige incitamenter for denne forvalting.

Her hjemme satt Lærdalsbrannen søkelyset på svakhetene ved manglende brannforebyggende tiltak, manglende brannsikring og manglende forsikringsordninger for den lovregulerte fredete del av denne kulturarven.

Har vi lært noe, har vi lært nok?

I Norge er det ialt 3.308 bygninger i privat eie som er fredet etter de tre lovene som myndighetene mener skal sikre denne del av vår kulturarv.

Lover sikrer bokstavelig talt ingen ting.

Det er de 2.634 eiere av disse bygninger som naturlig nok må ta det ansvaret.

Ansvaret med de mer-kostnader som denne forvalting pålegger disse eiere har imidlertid Stortinget bestemt kun skal støttes hvis eierne har tilstrekkelig evne, kunnskap og tålmodighet til å gjennomføre krevende søknads- og kvalietssikringsprosesser

Intensjonen har vært at dette skulle være den mest målrettede støtteordning.

Erfaringer har dessverre vist at det ikke er tilfelle.

Dette har andre land erkjent. Hvorfor ikke Det Norske Storting?

Veien fremover har, av alle politiske partier, vært brolagt med gode intensjoner uten substans. Det er politikkens natur. Det er også skjebnen for de som står nederst på prioriteringslisten.Når taket lekker så blir brannvern nedprioritert.

Det bør ikke forbause noen, – heller ikke politikere.

Det har gjennom snart 45 år vært Odelstingproposisjoner, NOU-rapporter og diverse kulturminnemeldinger som har konkretisert i svært lite.

Så kan politikerne selvsagt poengtere at svært lite i alle fall er mer enn INTET.

De politiske miljøene prioriterer selvsagt sikkerhet, helse, skole og samferdsel.

Så brenner det, og så rives det, og det hele skal nå, pånytt, suppleres med enda en kulturminnemelding. Den kommer i 2020.                                                                                    Kulturminnemelding nr 16 2005 konkluderte med at alle fredete bygninger skulle bli prioritert slik at de innen 2020 skulle kunne karakteriserer å være i `god vedlikeholdstandard`.                                                                                                        Kulturminnemeldingen nr 35/2012/13 påpekte at Riksrevisjonen  allerede i 2008/09 konkluderte med at «- sentrale forutsetninger for at man kan nå målene, ikke er på plass og at det dermed er en vesentlig risiko for at målene ikke blir nådd innen fristen 2020.»

Når «alle» visste at  den overordnede målsetting ville koste milliarder så er det symptomatisk for slike meldinger når de avsluttes med en kommentar at «oppfølging av tiltak i årene framover vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen».

De som har lest de aktuelle kapitlene i statsbudsjettene siden 2005 vet selvsagt

at det ikke har vært mulig å gjennomføre dette.

Statsbudsjettet for 2019 hadde imidlertid en liten korreksjon som antyder at målene ikke kan nås. Det var jo betimelig når det var et år igjen.

Foreningen FREDET er en organisasjon for eiere av eiendommer som kulturminnemyndighetene mener er av nasjonal betydning som kulturbærere, og som sådan har blitt fredet basert på de ovennevnte tre lover.

Foreningen har, siden oppstarten for tretten år siden, kjempet for politisk vilje og byråkratisk forståelse for å etablere forutsigbare, rasjonelle og økonomiske rammebetingelser og incitamenter for forvaltning av denne delen av kulturarven.

Kulturminnemyndighetene har loven og definisjonsretten, mens eierne er pålagt et forvaltningsmessig ubalansert tvangsekteskap.

Kan vi håpe på bedre respekt og forståelse etter den kommende kulturmelding?

Det brant i Lærdal, det brant i Paris, det kommer til å brenne igjen.

På grunn av et privat initiativ ble det i 2008/09 etablert et brannvarslingsanlegg i en tett trehusbebyggelse/uthavn på Sørlandet som tre måneder etterpå reddet stedet. Brannvesenet fikk tidlig melding og ankom før brannen fikk utvikle seg.

Hvis alt skal baseres på privat initiativ uten statlige incitamenter så har vi ikke lært noe.

Foreningen FREDET har erfart at enkeltmedlemmer har blitt nektet montasje av brann-detektorer i taket siden det ville påføre skade, – nemlig etterlate to skruehull.

Det er slike saksbehandlingsmessige feilgrep som eiere blir belastet med, og som er med på å forvitre tillitsforholdet til kulturminnemyndighetene.

Foreningen FREDET har kommet med, og vil fortsatt komme med innspill for at forvaltningen av den fredete kulturarv i privat eie skal være rasjonell og meningsfull.

Det forutsetter at det fortsatt forblir en fredet kulturarv i privat eie å forvalte.

Denne forvaltning krever engasjement, kunnskap og resurser.                        

Hvis den politiske vilje til å erkjenne utfordringene uteblir, så viser tilbakemeldinger at neste generasjons vilje til å ta stafettpinnen videre også uteblir.

Risikoen blir at vedlikehold kun blir basert på den enkelte eieres vilje, ofte manglende kunnskap og begrenset økonomi eller at bygningen råtner på rot.

Brannvern blir naturlig nok nedprioritert.

Fredete bygg er vurdert som særskilt brannobjekt, – ref. Brann og eksplosjonsloven.   Her kreves oppfølging med kostnader som eier må betale selv.

Hvorfor skal disse eier betale for noe som «ikke fredete eiere» slipper?

Øket brannsikring blir det ikke.

Riksantikvaren opplyste i 2016 at de holdt på med en handlingsplan for brannsikring av kulturminner, – herunder fredete bygg i privat eie.

Foreningen FREDET venter fortsatt på denne handlingsplanen.

Hvilket politisk part er villig til å ta denne hansken uten å kaste den igjen når valget er over? – det er jo en liten gruppe eiere, og det er sikkert et fåtall av de 2.634 eiere som vil angripe dem for manglende oppfølging.                             

Den andre hansken mangler jo..…...den er sikkert brent opp?

 

Foreningen FREDET

Trygve Sundt

Styreleder