Tekst og bilder: Viktoria Agdestein
Fra 18.-20. oktober deltok jeg på cultural weekend i Zürich, Sveits, som ble arrangert av European historic houses, NextGen. Vi var totalt 35 deltakere fra ulike nasjoner: England, Tyskland, Spania, Italia, Sveits, Nederland, Belgia, Østerrike, Sverige, Norge. Lederen for arrangementet var NextGen-leder: Nicoline Schaub. Tusen takk til foreningen Fredet for reisestøtte! Håper vi kan få litt mer aktivitet i NextGen i Norge også! Her er et resumé av de historiske husene vi besøkte.
FREDAG 18. OKTOBER
Villa Breitingerstrasse
Første historiske hus vi besøkte var Villa Breitingerstrasse fra 1887. Vi fikk omvisning av arkitekten som er ansvarlig for restaureringen og presidenten for Zurich-seksjonen av “Domus antiqua helvetica”, Andreas Glenck. Villaen har tre etasjer, og hver etasje skal pusses opp til leiligheter. Det er tre private eiere som samarbeider om oppussingen og for å få leilighetene tilbake til sin opprinnelige stand. Arkitekten som er hyret inn har gått over de originale tegningene, skal planlegge planløsning, restaurering av fasaden, og videre oppussing. Planløsning og gulvene er originale, mens resterende har blitt pusset opp gjennom tidene.
Deres daværende kamp med myndighetene var å få tillatelse til å bygge inn en heis i bygningen. En stor utfordring de må begi seg ut på er å fjerne alt av maling på fasaden. Det ble fortalt at da 2. verdenskrig brøt ut, ble alle byggene i Zurich malt grå for at byen skulle virke så lite attraktiv som mulig for tyskerne. Opprinnelig var alle bygårdene i lyse, friske farger. Gråmalingen inneholder asbest, og må derfor fjernes 100%. De forventede kostnadene for dette var antatt rundt 200 000kr.
Roklubben Grasshopper Club Zurich
Senere på kvelden besøkte vi roklubben Grasshopper Club, hvor vi fikk middag og omvisning. Huset ligger rett ved Lake Zurich, midt i byen, og er fra 1920. Huset er ikke åpent for offentligheten. Selve roklubben ble opprettet av franskmenn i 1911, og er en av de eldste franske foreningene i Zurich. Interiøret er originalt, i kjelleren er det treningsrom og lager for robåtene. Bygget er oppført i en slags historisme stil. Vi fikk dessverre ikke lov til å ta bilde inne.
LØRDAG 19. OKTOBER
Dag 2 tok vi buss til kantonen Graubünden. Første stopp var “Reformasjonsbyen” og første byen i Rhine: Ilanz/Glion.
Vi besøkte flere steder i Ilanz:
Regionalmuséet Surselva:
Muséet ble etablert i 1988, og befinner seg i Casa Carniec som er en herskapelig villa i gamlebyen fra 1600-tallet. Huset var en av de eldste boligene av den adelige familien Schmid von Grüneck fra Ilanz. Hvelvene i kjelleren og hovedetasjen er blitt datert til høymiddelalderen. Museet har ulike utstillinger av diverse kunst, krystaller, keramikk og lignende.
Herskapshus nr. 1 fra 1600 tallet: fredet
Etter vi muséet fikk omvisning i herskapshuset til foreldrene til NextGens president Nicoline Schaub. Huset er ikke åpent for offentligheten. Hvelvkjeller bygd i naturstein er original. Kjelleren er blitt restaurert og brukes til sosiale sammenhenger. Det er ikke installert noe varme, brukes varmevifter om vinteren. Det var ekstremt fuktig i kjelleren, men i følge eierne var ikke dette et problem, det var ikke noe behov for avfuktere.
Ved enden av bordet, på bakkeplan, er det en gammel brønn (original). De fortalte at i gamlebyen ble det lagd brønner med underjordiske systemer slik at hvert hus hadde tilgang på vann. Det er vann der fortsatt i dag, men det må selvfølgelig kokes før bruk.
Overetasjene ble brukt som deres private hjem. Interiør, vindu og planløsning er originale. Disse ovnene ble sett i flere av husene vi besøkte. De fortalte at det var vanlig med å ha en ovn i hovedrommet/hovedstuen, mens resten av rommene ikke hadde noe varme. Det ble lagd luker i taket slik at noe av varmen kunne gå oppover i etasjene.
På dette bildet ser man de brukte tynne messingstriper for tette f.eks. dørsprekker. De hadde også smijernsbeslag på dører og vinduer som minner om elementer fra norsk byggeskikk.
Herskapshus nr. 2 fra 1600-tallet
Vi besøkte et annet herskaphus som var både restaurert etter historiske prinsipper og oppusset til mer moderne tider. Bygget er også privat eid. I 1. etasjen er det et kapell som leies ut til bryllup, som er blitt restaurert. Overetasjen er blitt totaloppusset, hvor tak og dører er blitt bevart mens resterende er nytt. Planen til dagens eiere er å selge.
I kjelleren har de lagd en vinkjeller, hvor de arrangerer vinsmaking av vin fra området. De slet også med mye fukt i kjelleren. Temperaturen i kjelleren var overraskende høy til å være senhøst og de hadde ikke noen tilførende varme. Eierne bestemte seg for å utnytte fukten og lagde spa. Spaet har badstu, boblebad og områder for avslapping. Guiden klarte ikke å forklare til oss hvordan spaet løste fuktproblemet dessverre. I kjellernen hadde vi en liten vinsmaking av en sauvignon blanc fra området. Det var overraskende at de fikk tillatelse til å gjøre så mange moderne løsninger i fredet hus.
Byens bibliotek
Dette var et stort prosjekt i byen. Tre fredede hus/eiendommer fra samme tidsepoke (1600-tallet) ble omdisponert til et bibliotek. 1. etasjen var nokså moderne med litt historisk preg. I 2. etasjen var det historiske preget videreført (originale dører, vegger, gulv). Det ene rommet var blitt rekonstruert etter historiske prinsipper. Her ser vi også en gamle ovn.
Vi hadde lunsj på en restaurant i bygget Städtlibeiz fra 1500-tallet. Bygget gikk gjennom omfattende restaurering i henhold til prinsipper for bevaring av monumentet og for å skape liv i byen. Bygget har en restaurant og en vinkjeller med original natursteinstrapp.
Reichenau Castle
Siste stopp var Reichenau Slott. Den yngre generasjonen i familien Tscharner har tatt over driften av slottet og vinproduksjonen. Vi fikk omvisning av en av eierne, han og hans familie samt ene søsteren bor fast på slottet. Slottet ble bygd på 1600-tallet av den bispelige Schauenstein-familien. Slottet har en lang historie, blant annet underviste den fremtidige franske kongen, Louis Philippe I, ved reformatoriet som holdt til i slottet. Deler av slottet blir leid ut til ulike arrangementer som f.eks. bryllup og ellers det er åpent for omvisning. Store deler av slottet er ferdigrestaurert, men ikke alt er ferdig. De fortalte at de tar rom for rom. De har også et kapell på eiendommen som offentligheten kan leie til bryllup og dåp. De produserer også sin egen vin. Denne vinen blir kun solgt i Sveits på grunn av høye tollpriser, og de klarer ikke å produserer så stort volum. Selve vinproduksjonen skjedde i et annet bygg på samme eiendom.
SØNDAG 20. OKTOBER
Siste dagen fikk vi omvisning på Tiefenbrunnen mølle og fikk se hvordan den historiske industribygningen har blitt et livlig kultursenter. Byggene sto tomt i mange år, og området rundt var preget av slum og narkomane, helt til den nye generasjonen av Wehrli familien tok over og pusset opp bygningene. Tiefenbrunnen mølle er fra 1891 og ble bygd for ølproduksjon. Senere ble det brukt til melproduksjon. De private eierne har virkelig utnyttet all plass til å danne et kultursenter. I de ulike lokalene finner vi teater, restaurant, kafé, samt treningssenter, legekontor og konferanse- og selskapslokaler som offentligheten kan leie. De har også et museum for matkultur, hvor besøkende kan oppleve funksjonen av den gamle møllen som brukes en gang om dagen. Her kan man se hele prosessen av melproduksjonen, fra selve hvetekornet til besøkende kan kjøpe det ferdigmalte melet.
Statlig støtte
Veldig mange sliter med å eie og vedlikeholde pga store driftskostnader. Mange er avhengig av tourisme, utleie og omvisning for at økonomien skal gå rundt. Mange forteller om restriksjoner når det kommer statlig støtte, blant annet at eiendom må være åpen for offentligheten. Som følge av dette er det mange som ikke benytter seg av statlig støtte, da disse eiendommene er deres private hjem. Dette ble vel forsøkt innført som en vilkår i Norge også, men heldigvis ble det ikke slik.
Levanger, 05/02-2025
Victoria Agdestein
